Forside
I 1918 ble det født ei jente i England med navn Cicely Saunders. Hun utdannet seg til sykepleier, noe som hun også jobbet som da hun fikk ansvaret for en pasient som het Christopher. Dette var en ung mann med en dødelig sykdom. Cicely forelsket seg i denne mannen. Da han døde bestemte hun seg for å utdanne seg til lege med det målet å forbedre situasjonen til døende mennesker. Dette gjorde hun og i 1967 åpnet hun det første av nåtidens hospice. Dette skulle være en plass hvor døende mennesker og deres pårørende kunne komme og få lindrende behandling både i form av medikamenter og omsorg. Det skulle være en plass hvor man kunne komme og få fullført sine liv, ikke avsluttet det. Det skulle være ei tverrfaglig gruppe som jobbet der for å dekke alle behovene til pasienten og dens pårørende. Både medisinsk sett og emosjonelt sett. Denne tanken lever enda, og hospice er godt etablert i mange av våre naboland.
Det eneste vi vet om ett menneskets liv er at det blir født og at det kommer til å dø. Hva som skjer fra fødsel til død vet vi lite om. Vi har alle håp og drømmer om å bruke tiden imellom fødsel og død så meningsfullt som mulig for oss selv og de vi er glad i. Noen av oss vil oppleve å bli så syk at døden kommer for tidlig. Eller å miste noen av våre kjære så alt for tidlig. Umiddelbart etter diagnosen er stilt er ofte tiden preget av bunnløs fortvilelse og håp om at dette skal gå bra. Vi er ofte knyttet opp til sykehus hvor vi får behandling i håp om helbredelse. For de fleste ender det også heldigvis med helbredelse, men for en liten del vil døden være resultatet av sykdommen.
Innenfor denne gruppen mennesker vil behovene være mange og individuell. De aller fleste av oss har pårørende som vil ha behov for støtte, omsorg og oppfølging, også etter at livet er over for den syke.
For den syke og dens pårørende vil den tiden etter behandling og håp om helbredelse bli verdifull. Vi trodde på mange år sammen og nå er det kanskje bare snakk om måneder før døden inntreffer. Hospice filosofien ønsker å opprettholde livskvaliteten til den døende pasient og dens pårørende. Hjelpe dem til å se døden som en naturlig del av livet. Lindre smerter og ubehag slik at dette ikke står i veien for at den siste tiden skal kunne leves på en best mulig måte. Hjelpe dem til å finne vanskelige svar med innlevelse og empati.
I Norge i dag har vi 27 døgn sengeplasser fordelt på 3 steder. Ser vi over til vårt naboland, Danmark, har de i dag 153 sengeplasser, men det er under utbygging ytterligere 56 plasser. Henvendelsene til hospiceplasser i Norge er mange, det er derfor synd at så få får lov å komme dit. Dette tenker vi å gjøre noe med, slik at alle som har behov for, og ønsker, kan få det tilbud som et hospice tilbyr.